Browsing Tag

fashion

Fashion

Med sommerkjolen på

1. juli 2017

Jeg kommer til å dobbeltblogge litt et par mnd fremover. Jeg elsker alt ved denne bloggen. Design, oppsett, wordpress… alt. Men jeg savner å ikke ha så mange lesere her. Derfor vurderer jeg å gå tilbake til nouw og http://www.nouw.com/mariakernan nå når jeg blogger litt mer aktivt igjen. Vi får se. DU finner meg iallefall begge plasser til jeg klarer å ta et gjennomtenkt valg på hvor jeg trives best.

Elsker denne sommerkjolen fra HM. Den er helt fantastisk. Jeg dro den med meg fra stativet igår før jeg skulle treffe Luisa , og rakk ikke å prøve den engang. Det ble et sånn «kryss fingrene og håp på det beste» kjøp. Og så satt den «som et skudd i natten» som mamma ville sagt.

Skoene er faktisk to nummer for store. Jeg kjøpte de på Primark i påsken i fjor, og vet dere hva som er typisk på Primark? De henger ikke klær og sko på riktig hengerstr. Jeg trodde jeg dro med meg 36 i farten og oppdaget ikke før jeg kom hjem at de var str 38. Og da var det for sent. Men de funker på et vis allikevel, selv om jeg sklir litt i dem til tider.

Kjole – HM // sko – Primark // hatt – Rhodos anno 2010 // veske – 3.1 Phillip Lim

 

Ferie fotografering Tanker

Borte bra…

24. juni 2017

…men hjemme best er det noe som heter. Og det er jo stort sett sånn, at når man har sjekket ut fra hotellet og sitter i bilen på vei til flyplassen for å dra hjem, da blir man automatisk litt klar for hverdagen. Og lite er så deilig som å kollapse i sin egen seng når man endelig kommer hjem.

Den følelsen hadde jeg ikke da vi kom hjem fra ferie denne gangen. Jeg går enda og venter på at følelsen av lettelse over å være hjemme skal melde seg. Og nå er det gått litt tid. Følelsen melder seg ikke. Den er faktisk så fraværende at jeg sitter og surfer restplass.no for å se om vi kan finne noe av god pris og hive oss på. Kanskje litt optimistisk nå når skoleferien har begynt. Men med en usedvanlig stressende vår på så mange måter, tok det noen dager før jeg klarte å slappe av. Jeg skulle gjerne hatt to uker denne gangen. Til tross for utallige myggstikk.

Det er imidlertid enkelte ting jeg ser veldig frem mot nå som jeg er hjemme. My fotografering er en av dem. Få litt mer liv i bloggen igjen. Få bedre bilder enn de to siste blogginnleggene jeg har skrevet. (Ja, for jeg synes nemlig ikke disse bildene er gode nok for bloggen – med et par unntak). Jeg savnet fullformatskameraet mitt mens jeg var på ferie, og gleder meg til å få tid (og vær) til å gå ut igjen med det.  Jeg er nok en sånn som må fornye meg litt innimellom for å holde en ting gående. Jeg går fort litt lei. Og så blir jeg aldri fornøyd. Sånn er det. Men ettersom jeg blir eldre, litt mer sikker på ting, litt mer fleksibel og samtidig litt mer kompromissløs på kvalitet klarer jeg å peile meg inn på å gjøre litt flere ting på en gang. Samle alt under en paraply. Gjøre en generell livsstilsblogg heller enn å holde meg til bare en ting. Bare èn ting fungerer så dårlig for meg. Da blir det mye starting og stopping. Fra nå av blir det blogging av det jeg føler for i det øyeblikket jeg føler for det. Men (sett bort ifra de siste blogginnleggene her) kvaliteten skal være GOD!

PS – Antrekket finner du her:

Badedrakt og choker – Primark // culotter – KappAhl // sko – Zara // veske – BikBok

Skal innrømme at jeg ble noe inspirert av photoshooten jeg gjorde med KappAhl og SelfieQueens som du kan lese her.

Fashion Tanker

Et steg ut i det ukjente

4. juni 2017

Det er ganske utrolig egentlig… Hvor langt inne det satt å være FORAN kameraet igjen, og ikke bak. Med ny giv på motefronten, og bedre selvfølelse (samt at jeg brukte å la meg avfotografere hele tiden før) var det ganske pussig at det kjentes som et stort steg ut av komfortsonen å be mannen ta bilder av meg.

Så jeg begynner forsiktig. Ikke med det mest spenstige antrekket, og heller ikke i alle vinkler og utsnitt.

For det er ikke den samme personen som står foran kameraet idag, som det var for ett år siden. Mye har skjedd. Jeg har måtte re-definere meg selv på mange måter. Jeg har vært langt nede og nesten gitt opp. Og så krabbet meg oppover igjen. Til ny jobb, ny studiegrad og en ny definisjon av hvem jeg er. Det kjennes litt kult 🙂

Og selv om dette ikke egentlig er en motepost, så for de som lurer…

Jakke – KappAhl (barneavdelingen) // T-shirt – 3.1 Phillip Lim // Jeans – KappAhl // Støvler – Hunter

Tanker

Utdatert?

2. juni 2017

Og tanker om bloggen og sosiale medier…

For det har seg slik at jeg av og til blir litt trøtt av alle disse sosiale mediene. Medier jeg selv er ivrig bruker av. Som jeg synes det er kjekt å holde på med. For det er jo en gang slik at jeg elsker å fotografere og drive med grafisk design. Men av og til så lurer jeg litt på akkurat HVA jeg skal fotografere og publisere.

Mote?

Jeg er faktisk 36 år blitt. 36… OM bare fire år er jeg 40. 40 liksom… Det kjennes om bare uker siden jeg satt i Bergen, på Universitetet, med venner og tenkte – å bli «gammel» – det er så lenge til at det gidder jeg knapt nok å forholde meg til. Jeg skulle liksom aldri bli «gammel» og utdatert. Jeg skulle være ung og hip og trendy. Og så møter jeg meg selv i døra, mamma til en liten gutt, kone, inntektsbringer, voksen med hus og bil og lån og ansvar. Og absolutt ikke hip og kul og trendy, men ansvarlig, forsiktig og alt for travel til å vite hva som er det siste kule man skal ha på seg nå.

Så mote følte jeg meg liksom litt for gammel til å blogge om. Bare ungdommen driver med den slags tenkte jeg. De som sitter på Universitetet med livet foran seg og tenker at de aldri skal bli gamle, og at det iallefall er så lenge til at det trenger de ikke å tenke på.

Så da måtte jeg tenke nytt…

Foto?

Dette er jo noe jeg liker – men hva skal jeg fotografere da? Det er mye min sønn som står for modelleringen. Av og til stedøtrene også, men med fullpakkede tenåringsliv er det ikke alltid like enkelt å få tid. Og jeg liker ikke å publisere bilder av min sønn lenger. Jeg har lenge trappet ned, slettet, blitt mer og mer kritisk til hvilke bilder som legges ut. Av og til tenker jeg at jeg er utrolig pertentlig. «Alle andre» legger jo ut bilder av sine barn helt ukritisk på blogger og facebook. Ja jeg har til og med sett barn med t-skjorter hvor det står «Famous on Instagram». Da reagerte jeg kraftig. Men da jeg leste denne artikkelen tok jeg krafttak mot mine egne bilder der ute og slettet, passordbeskyttet og gjorde privat så og si alt hvor min sønn lå ute til almenn beskuelse. Nå har jeg heldigvis vært ekstremt kresen med hva jeg har lagt ut, men selv for en vel bevandret photoshopper som meg selv, var det et sjokk å lese HVOR langt endel misbrukere går for å fikse til seg bilder av barn. Ikke har jeg så mange foto oppdrag at jeg kan fylle opp en hel blogg med det heller…

Så jeg leter videre…

Interiør da?

Det er noe jeg er ekstremt opptatt av, men med en familie på fem er det ikke alltid lett å få gjennomslagskraft for ønsker. Og når mannen har like sterke meninger som en selv, og helst på det praktiske heller enn det estetiske, ja da blir det ikke alltid så mye å skrive om interiørmessig heller.

Jeg er ikke veldig opptatt av kunst og kultur, så der har jeg ikke noe å bidra med. Eller – for ikke å høres helt ignorant ut – jeg er opptatt av kunst og kultur, men kjenner meg litt pretesiøs om jeg, som ikke har veldig peilig, skal begynne å mene noe om kulturlivet.

Politikk er jeg heller ikke videre gira på å skrive om. Jeg har mange meninger om politikk, men høylytte diskusjoner er ikke min greie. Argumentering og til tider drittkasting når man mener noe som ikke er helt politisk korrekt eller på andre måter ikke det som oppfattes som den sosiale norm er ikke videre lystbetont for meg. (Jeg kan tidvis skru av politiske debatter på TV fordi jeg blir så irritert når folk ikke får snakke ferdig, og en begynner å mase over hodene på hverandre – konfliktsky sa du??) Så jeg vil ikke at bloggen skal bli et sted jeg ikke synes det er hyggelig å være.

Livet mitt er heller ikke videre spennende. Jeg står opp, leverer i bhg, trener, går på jobb eller på skolen, og kommer hjem igjen. Ikke superinteressant lesestoff…

Treningsblogger er det nok av, reiseblogging blir jo litt sporadisk da vi ikke allid er på reise, og jeg lager for lite mat til at matblogging er aktuelt.

Så jeg har gått litt i meg selv. Vurdert å slutte med blogg og sosiale medier. Legge kameraet på hylla. Fokusere på det som er noenlunde produktivt i livet. Så som jobb og skole…

Men så fant jeg disse bloggene. Og de gav meg inspirasjon til å igjen bare drite i hva som er «korrekt» oppførsel etter man passerer en viss alder, og bare gå for det man synes er gøy.

Og dette synes jeg er gøy: Fotografering, mote, interiør, grafisk design, tankesprell, kunst og kultur, reiser og politikk… Så hvorfor ikke bare fylle bloggen med det jeg liker?

Hva synes dere?

Barn Fashion Uncategorised

Happikidz – brukt er bra

2. mars 2017

Jeg innrømmer det. Jeg kan bli litt irritert når man har kjøpt et helt nytt plagg til guttungen, og så blir det ødelagt med en gang. Selv om det bare er en liten flekk eller en liten skrape. Ting koster penger. Det er utrolig miljøuvennlig å drive å kaste klær hele tiden, og ofte, er kuppet du fant på salg, ikke passelig når sesongen faktisk er over oss. Vinterjakka du kjøpte 70% av i fjor er allerede blitt for liten, fordi guttungen bestemte seg for å gro litt ekstra over sommeren. (Solskinn og sånn vet du – gjør godt for veksten)

Så jeg synes det er utrolig fint at noen tar seg tiden til å plukke ut gammelt tøy, og selge det på nytt. Happikidz har både butikk på Torshov i Oslo, og nettbutikk på www.happikidz.no – og de selger ikke bare brukte klær, men også brukte leker og bøker. Jeg har funnet så mange kupp her ila den korte tiden de har eksistert. Et par Ralph Lauren skjorter til lille, deilige strikketøfler fra lille lam, som til og med hadde prislappen på. Noen helt nydelige kjoler fra MeMini som jeg glatt hadde dratt med meg hjem om jeg hadde hatt en liten jente å gi dem til (tviler på at guttungen er interessert i rosa kjoler liksom). Nike sko, adidas sko, bisgaard støvler… Folk gir bort så utrolig mye fint.

Og det fineste er – du hjelper en god sak. Hele overskuddet av salget går til Aktiv Barnehjelp. HELE! Overskuddet. De som jobber her jobber på frivillig basis. Hvor kult er ikke det liksom.

Jeg anbefaler absolutt turen innom Sandakerveien 23 om du har barn og bor i Oslo. Ev nettbutikken om du bor litt for langt unna. Det er mange skatter som kan finnes iblandt brukt tøy.

Og du – om du har klær du ønsker å bli kvitt tar de imot det også 😉